Blandt svarte torpedoer i lyse sommernetter
Tekst/foto: Geir Svendsrud


Helgen 5-7 august gjennomførte Lakselv Jeger og fiskeforening kurs i seljakt.  Lenge var det uvisst om kurset måtte avlyses da værgudene ikke var på vår side.  Det blåste ”småjævla” fra nord og dette lovte ikke godt for kurset som skulle gjennomføres i Porsangerfjorden som nettopp ligger orientert Nord - Sør.  Hele fredagen gikk med til forberedelser og kontakt med met.net og diverse andre steder som påberoper seg evnen til å kunne spå været.  Det ble skikkelig deppeinnstilling da det tikket inn melding fra venner på tur til Honningsvåg i båt at de måtte søke nødhavn på Magerøya da tungsjøen skapte over 5 meter høye bølger.  En siste telefon til tårnet på Banak flyplass sa at været skulle bedre seg på lørdagen og gå over i sol på søndagen så vi tok sjansen og startet ut.  Det angret vi ikke på.


Fredagskvelden gikk med til transport av utstyr, folk og fire firbente venner ut til holmene i Porsangerfjorden.  Porsangerfjorden er kjent som Norges nordligste skjærgård og er fantastisk flott når den legger godsida til.  Massevis av små holmer og skjær skaper lune steder å gå i land.  Holmer du kan jakte fra, plukke bær på eller rett og slett bare slappe av og nyte.  Forskjellen i faunaen fra land er ikke stor men det første som slår deg er at det er bortimot kjemisk fritt for mygg på holmene og på denne årstiden er jo det ett stort pluss.  Det er en del lunefulle skjær i fjorden så tilreisende rådes til å ta kontakt med kjentfolk for en brief av undervannsforholdende.  Lakselv dykkerklubb er en god plass å starte.  De folka har skikkelig kontroll på disse tingene.

Det var i alt 5 stykker som hadde meldt seg på det første kurset i seljakt som Lakselv Jeger og fiskeforening har arrangert.  2 instruktører og en kokk sørget for at dette skulle bli en uforglemmelig opplevelse for deltakerne.  Da leiren var rigget, disket kokken opp med viltgryte av hjorteskav med potetmos til og man spiste seg både mett og søvning.  Leiren besto av en 22 m2 nylig innkjøpt fra forsvarets overskuddslager og den passet perfekt til formålet.  Den fungerte både som soveplass og klasserom.  Latrine ble også satt opp.  Til transport på sjøen ble det brukt 3 lettbåter samt en gummibåt.  -Båter var det nok av.
Instruktørene har flere års erfaring med seljakt fra Porsangerfjorden.  Ingar Haukenes er ett vandrende oppslagsverk når det gjelder sel og seljakt og han var blandt annet i vestisen i vinter å tjente litt penger ombord på selfangstskuta Havsel av Alta.  Undertegnede har jaktet sel i fjorden de siste 5 årene og har vel ett og annet å dele med seg.


Lørdagsmorgenen kom og kaffevannet var varmt før vi våknet,  kokken var helt fantastisk på dette området.  Det var alltid ett eller annet å spise eller drikke uansett hvor du snudde deg.  Etter frokost skulle teorien gjennomføres med påfølgende testskyting av våpen etter transport.  Dette skulle vise seg å bli litt vanskelig da den første som gikk ut for å ta seg en tur på toalettet kom rett inn igjen og sa at det lå en sel og studerte leiren vår på 80 meters avstand.  
Sjøen var smul så det var topp forhold, akkurat slik vi hadde håpet og slik værmeldingen hadde meldt.  Utålmodige men meget motivert satte gjengen seg ned etter frokost for å høre på teori om seljakt.  Fjorden var i fell og for virkelig å plusse på utålmodigheten til deltagerne begynte det å fylles opp på ett skjær som lå ca. 650 meter fra leiren.  Det tok ikke lang tid før det lå 10-12 steinkobber å tørket på skjæret.  Instruktørene hadde store problemer en stund med å få gjennomført den, i dette tilfelle kjedelige, men akk så viktige teoribiten.

Deltagerne fikk høre om flor og fauna i fjorden,  adferdsmønsteret til selen, sikkerhet ved jakt på sjøen og alt det andre som hører seljakten til.  Litt historie om hvordan torpedoen ble utviklet etter mønster fra delfiner og seler ble det også tid til.  Etter lunch var det testskyting av våpen, noe som viste seg å være veldig lurt.  2 av våpnene hadde tydeligvis fått seg en ”smell” og var ute.  Ny innskyting fikset dette.  Da skytingen var over var selvfølgelig skjæret tomt for sel men nyskjerrig som den er så dukket det plutselig opp ett selhode på ca. 100m.  En av deltagerne, Ørjan Vassbotn fra Nordland fikk ordre om å prøve seg og kom seg i skytestilling mens selen var under ett øyeblikk.  Man kunne høre spenningen i gjengen mens vi ventet på at den skulle dukke opp igjen og  – DER, der var den oppe.  2 sekunder etterpå smalt det og det var ett stjernetreff.  Prosjektilet traff akkurat der det skulle å selen var felt.  (Se bilde under)
 

I mellomtiden hadde Ingar oppdaget ett annet skjær ca. 1500 m fra leirplassen og dette var fyllt med steinkobber.  En rask regruppering og vi hadde effektivt sperret av alle fluktveier fra skjæret.  Ingar tok med seg to stykker i gummibåten og raste i full fart mot skjæret for å landsette jegerne.  Ca. 100m fra skjæret syntes selene at denne båten ble litt vel nærgående og plumpet uti.  Jegerne hoppet i land og det tok ikke lang tid før det begynte å smelle.  Resultatet var 7 seler felt.  Etter dette bar det tilbake til leirplassen for intsruksjonmessig slakt.
Under Ingars øvede hender ble fort skinn og spekk skilt fra kjøtt og bein.  Det ble en god reise i selens anatomi og åpning av magesekker for å sjekke hva selen spiser.  Ikke minst for å få avkreftet ryktet om at selen i Porsangerfjorden bare spiser laks.  I magene på selen fant vi fint lite laks, men lodde og bendelormer var det nok av.  Selen er medskyldig i spredningen av kveis så det er viktig å holde bestanden på ett akseptabelt nivå så ikke all fisken blir ødelagt.  Porsangerfjorden er spesiell i så måte da det nesten ikke er fisk i fjorden.  Etter selinvasjonen i 1987-88, en invasjon som selen i Porsangerfjorden tydeligvis ikke har fått med seg at er over,  samt diverse uheldige fiskeraid ytterst i fjorden med ødelagte bunnforhold som resultat har det gått slag i slag nedover for fjorden.  Kråkebolleinvasjon som spiser opp tareskogen, selen som spiser opp steinbiten, kongekrabbe som spiser opp resten og plutselig har du en fjord som trenger hjelp.  Porsanger kommune med ordfører Bjørn Søderholm i spissen har tatt ansvar for fjorden.  Dette har resultert i prosjektet ”Porsangerfjorden tilbake til livet” som også har fått støtte fra finnmark fylkeskommune samt miljøverndepartementet.  Det skal nå startes med å bygge opp igjen fjorden fra grunnen av med dyrking av ny tareskog, kråkebolleprosjekt og skuddpremie på selen.  Skuddpremien for sel i Porsangerfjorden er 500,- fra fiskeridirektoratet og 500,- fra Porsanger kommune.  Håpet er at dette skal resultere i økt bevissthet om selproblemet og økt jakt på selen.  Så langt ser det ut til å virke.  1000,- pr sel er ikke å snøfte av.  Det kan fort bli penger av sånnt.  Er du interesert i denne ekstra 500 lappen så ta kontakt med Lakselv Jeger og fiskeforening.  De har fått oppdraget fra kommunen med å forvalte denne delen av prosjektet.



Resten av kvelden gikk med til grilling av selkjøtt og historiefortelling om hva som hadde skjedd i løpet av dagen.  Tellingen viste at vi hadde sett over 60 dyr dag 1 og skutt 8 av dem.
Ett raid til om natta resulterte i masse vettskremt sel, men det er vel greitt å la dem vite at noen av dem er velkomne men slettes ikke alle som er der i dag.  Hva som skjedde vet ikke undertegnede men det ble mye hull i lufta den natta.  Denne trenden skulle vise seg å fortsette og testskyting av våpnene viste at det slettes ikke var noe galt med dem.  Mye banning og sverting gir ikke flere treff så gjengen var nok misfornøyd med skytingen sin men resultatet for dagen var jo bra alikevel.  Etter en sen lapskaus som smakte himmelsk var man vel til syvende og sist fornøyd før man sovnet.

Dag to begynnte akkurat som dag en med ett selhode på utsida av teltet og ett overfyllt skjær på 650,- meter.  Ikke til å tro hvor mye sel det er i denne fjorden.  Dagen gikk omtrent likt som dag en og med masse arbeid å gjøre med slaktene måtte vi avslutte jakten.  Denne dagen ble det observert over 80 dyr men felt bare ett.  Instruktørene kan bare si at vi kan lede bukken til havresekken men ikke tvinge den til å spise så skyteferdighetene får vi fikse på ett senere kurs.  Nå skal det sies at å treffe ett selhode er ikke noe hvem som helst gjør.  Det er omtrent like stor som 9 verdi på en 200m skive, kanskje litt mindre.  Når dette dukker opp og forsvinner og gjerne er bevegelig i tillegg skjønner man at skyteferdigeheten må være på plass.   
Etter at kjøttet var fordelt så ,hvordan går strofa, var alle enige om at det hadde vært en fin tur.  Været begynnte skikkelig råttent men utviklet seg til både sol og vindstille, og slike sommernetter i finnmark må oppleves før man tror det.  Det er virkelig flott.  Med så stor seltetthet, 140 dyr observert på 2 dager og 9 felte samtidig som at vi bare jaktet innenfor 3 stk km ruter, må undertegnede også si seg enig

Lakselv Jeger og fiskeforening kommer til å gjennomføre flere kurs i seljakt utover høsten så hvis du skulle være interresert, har egen rifle, tid og 1200,- så er det bare å ta kontakt.