Et skudd som sitter
Tekst/foto: Rune Lillevik
 
Et mørkt, glinsende selhode bryter brått havets grønnblåe rifling 100 meter unna. Du ligger ukomfortabelt med svai i ryggen på det ytterste nakne skjær, der storhavets brenninger tordner opp under deg, og der stanken av skarve-skit riktig river i snyteskaftet. Det er nå du har din sjanse. Selen sperrer opp øynene, hever seg litt og kikker til sides mot båten som ligger noen lengder mot sør. Vitalt treff langt der framme strekker seg over et areal tilsvarende øyesminken til Brigitte Bardot, blinken leer på seg –  og den fordufter snart for godt ned i Neptuns trygge rike. Du er i en presset situasjon, og du må slippe skuddet umiddelbart. Treffer du?
    Få jaktformer setter strengere krav til skytingen enn seljakta. Du sitter ikke i ro og mak på en stubbe i skauen og venter på elgens brede flate. Du har ikke to behagelige desimeter å forholde deg til for å avgi dødelig treff, men kun noen skarve centimeter. Skytestilling er som regel en umiddelbar improvisasjon, særlig ettersom selhodet meget vel kan dukke opp i en helt annen retning enn der du har rettet inn børsepipa.
    Kort og godt: skyteferdighetene må være finjusterte. Og da vet de fleste at vi ikke snakker utelukkende om evnen til å prikke en lang rekke innertiere på banen, men ikke minst om talentet for å holde hodet kaldt. Det mentale utgjør en like stor risiko for bom som det tekniske, ergo er dette noe å legge på minnet i treningsøyemed. Bruk reelle blinker (selhode), sett opp på ulike avstander, vær litt andpusten, eller øv på å brått måtte skifte stilling og retning før du gir deg selv et par sekunder på å ta ut målet. Slik trening er av betydelig større praktisk verdi enn å pushe mantel mot monotone tallverdier på eksakt 100 meters avstand fra matta på banen.

Havet er flatt
Ja, selvfølgelig er det flatt – hva betyr det? Det betyr at avstandsbedømming i dette miljøet, der referansepunktene er få, er usedvanlig krevende. Og ballistikken gir deg ikke nødvendigvis så mye spillerom. Likevel kan kaliber- og kulevalg til en viss grad veie opp for feilvurderte avstander. Flattskytende kuler flyr gjerne dit du vil til tross for feilvurderinger. Da er ikke din 100-meters beregning alltid spolerende selv om kula først treffer selen på 130. Men litt sidevind kan føre med seg større elendighet enn kulas vertikale avvik fra siktelinjen. 10 m/s sidevind driver ei 9,7-grams kule i kal. 30-06 10-12 cm til sides på 120 meters avstand. Glem å korrigere for vinden - og vips så plystrer kula bortkastet ned i vannet litt bak og til sides for et like helt og fint selhode.
    
Mulig endring av paragraf 11
Det er også et paradoks at man i lovgivningen hindrer jegeren i å bruke de mest effektive kalibre til seljakt. Langt de fleste erfarne seljegere stiller seg bredbeint bak effekten av hurtige, flattskytende og effektfulle kuler i til dømes kal. 22-250. Ettersom selen i de aller fleste tilfeller felles med hodeskudd, er det opplagt at disse mindre kalibrene har mer enn nok å fare med – i tillegg altså til det ballistiske fortrinnet. Nå har riktignok NJFF sendt et endringsforslag til Fiskeridirektoratet der man ønsker en revurdering av kaliberkravet til jakt på sel. Her går forbundet inn for å likestille energikravet til seljakt med det som i dag er gjeldende for eksempelvis rådyr og gaupe. Det betyr i praksis at jegerne kan bruke de effektive finkalibrene som 6 mm, 223 og 22-250 på de fleste selarter. NJFF vil imidlertid ikke anbefale en endring for haverten, ettersom denne har en større kropp enn de andre selartene i norske farvann. Vi i www.seljakt.com er uenig i forbundets vurdering. Så lenge selen skytes i hodet, betyr det ingen verdens ting om dyret har 30 eller 300 kilo fra halsen og ned. Effekten av lette, hurtigekspanderende kuler i eksempelvis kal. 243 win. eller 22-250 er fenomenal, og setter en brå stopper for enhver sel. Se våre videosider for eksempler på selhoder som er sønderskutt med nevnte kalibre.

”Gode” sleivskudd
Fordelen med små marginer er at det stort sett skytes rene bom når sleiven først er et faktum. Skadeskyting under seljakt forekommer i svært liten utstrekning sammenlignet med annen jakt. Det er sjelden noen 2-plass i dette gamet; kun vinn eller forsvinn. At en og annen sel har furer i pelsen etter kuler på streif er nok så. Like uunngåelig er det at jegere har sendt i vei kuler som har blåst bort en stakkars selsnute. Men stort sett går det bra; det vil si at enten sender skuddet selen effektivt til de evige laksefjorder, eller så sender den ei harmlaus vassøyle opp ved siden av dyret. Forskriftene tillater for øvrig ikke avliving med hagle eller klepp - til tross for at dette er langt mer effektivt enn rifle når skadet sel skal avlives fra båt. Men skyter du ofte og variert, og setter høye krav til treffsikkerheten, unngår du stort sett bom og skadeskyting. Da kan du nyte hver eneste eim av brent krutt på skjæret; eie den gode følelsen av et skudd som sitter...